Termografi bygger på prinsippet at alle objekter som er varmere enn det absolutte nullpunkt (-273,15°C) stråler ut energi i større eller mindre grad. Denne energien fanger vi opp ved bruk av et termokamera (IR-kamera). Alle feil har et temperaturavvik i forhold til normalen.
Med et termokamera kan man raskt og enkelt utføre en berøringsfri inspeksjon av objekter som elektriske og mekaniske komponenter, bygning og konstruksjon, og mye mer.
IKM Instrutek har markedets fremste produsenter av termiske kameraer og vi har også kompetanse til å veilede deg i valg av termiske kameraer for ditt behov, samt bistand til utarbeiding av rapportmaler og brukeropplæring.
Som elektrotermografør anbefaler vi at du er sertifisert i henhold til NEK 405-1. Vi kan gjennom vår samarbeidspartner Trainor tilby rabatt på sertifiseringskurs (og resertifiseringskurs) når du kjøper kamera av oss.
Selv om et termokamera er et fantastisk verktøy til de aller fleste applikasjoner så er det enkelte steder hvor de fysiske lovene setter noen begrensninger for hva vi kan bruke et termokamera til. Spesielt blanke overflater er steder hvor det kan være vanskelig å bruke kontaktfri temperaturmåling (dette gjelder både termokamera og IR-termometre). Grunnen til dette er at emisjonsfaktoren er for lav, og du vil kun fange opp en brøkdel av den emitterte energien. Resten av energien du måler vil da være reflekterte temperaturer fra f.eks. tak, vegger, gulv, deg selv, og andre objekter som utstråler energi og som reflekteres i overflaten på det du måler på. Hvis du har relativt god kontroll på refleksjonene (og temperaturen de stråler ut), kan man kompensere for mye av feilmålingene man får ved å justere parametere i kameraet. Vi anbefaler likevel at man vurderer disse målingene kritisk, slik at man ikke får noen overraskelser. En bedre løsning vil heller være å endre overflaten, enten ved å sette på en matt tape, eller å male objektet med en ikke-metallisk varmebestandig maling.
Termisk oppløsning kan minne om måten man angir oppløsning på en PC-skjerm, eller en TV, men det er ikke helt det samme. Det angir hvor mange temperaturpunkter du har i et termogram (termisk bilde). De rimeligste modellene har gjerne en oppløsning på 80x60 til 160x120. Det vil si at du har fra 4800 til 19200 temperaturpunkter i bildet ditt. Ser vi på de beste kameraene i sortimentet vårt har disse en oppløsning på 1024x768, noe som tilsvarer svimlende 786432 temperaturpunkter i et og samme bilde. Noen kameraer tilbyr også noe som heter interpolering. Fluke kaller det SuperResolution, og FLIR kaller det for UltraMax, men det er i prinsippet det samme. Dette er en funksjon i kameraet som gjør at du får inntil 4x høyere oppløsning på bildet ditt ved at kameraet tar flere bilder på en gang, og deretter syr det sammen til et mye skarpere bilde. Dette må ikke forveksles med reell termisk oppløsning. Måledataene dine er fremdeles basert på kameraet sin opprinnelige oppløsning, men det kan bidra til å gi deg enda litt penere bilder.
NETD (Noise Equivalent Temperature Difference), ofte kalt termisk sensitivitet, eller termisk følsomhet, angir et kamera sin evne til å skille mellom temperaturer. Dette angis som oftest i milliKelvin (mK), men kan også angis i °C. Dersom ditt kamera har en NETD på 50mK (eller 0,05°C) så vil du for hver 0,05°C kunne få en ny farge på paletten (avhengig av hvordan du har justert måleområdet på kameraet). Du ønsker at denne verdien skal være så lav som mulig. Desto lavere NETD du har på ditt kamera, desto jevnere fargeoverganger kan du få i bildet ditt, noe som gjør det enklere å detektere mindre/begynnende feil slik at man kan planlegge en utbedring i god tid før det skulle oppstå kostbare/farlige situasjoner.
Vi har allerede snakket om termisk oppløsning (antall målepunkter i bildet ditt). Det vi vet er at man ønsker å ha så høy oppløsning som mulig for å få mest mulig detaljer i bildet, men termisk oppløsning alene gir deg ikke nok informasjon til å vurdere om et kamera er egnet til jobben det skal gjøre. Her må man også tenke på NETD og optisk oppløsning. Den optiske oppløsningen angis som FOV, som deretter lar oss kalkulere ut IFOV og MFOV.
I datablader finner man normalt kun informasjon om FOV, men både Fluke og FLIR har online kalkulatorer som lar deg legge inn kameramodeller og som deretter kalkulerer ut disse verdiene for deg slik at du er sikker på at du måler riktig. Kameraer i proffklassen lar deg endre FOV ved hjelp av linser. Her kan du velge alt fra 2x og 4x telelinser, til 45° vidvinkellinser, alt etter hva du mener du har bruk for til din jobb. Dette gjør at du enkelt kan dekke et bredt spekter av oppgaver med ett kamera. Det kan også ofte være rimeligere å endre FOV ved å kjøpe en ekstra linse enn å gå opp et hakk i termisk oppløsning. Spør oss om råd, så hjelper vi deg å velge riktig utstyr til din jobb!
Det som er fint med termokameraer er at man kan justere nærmest alle parametere i software på PC etter at bildet er tatt. Et av de få unntakene er optisk fokus. De rimeligere kameraene har en såkalt fokusfri optikk. Dette kan fungere greit på enkle applikasjoner hvor du har anledning til å stå relativt tett på objektet (innenfor en meter eller to), men kan fort gjøre det vanskelig å få et godt fokusert bilde ved litt mer utfordrende oppgaver hvor det f.eks. er ulik dybde i bildet. Det er en stor fordel å kunne justere fokus manuelt, eller ved hjelp av en autofokus-funksjon som man finner på de litt mer avanserte kameramodellene. Hvis du skulle oppleve å ta et bilde med dårlig optisk fokus så vil først og fremst bildet se dårlig ut, og det forplanter seg videre i rapporter osv. Men det som kanskje er enda viktigere er at siden det blir uklare kontraster, og vi ser temperaturer, så vil de ulike temperaturene flyte inn i hverandre, og du vil faktisk få en helt feil temperaturmåling også. Derfor er det viktig at du øver deg på å ta skarpe bilder. Det er mye bedre å bruke noen sekunder lenger per bilde ute i felt, enn å måtte dra ut igjen for å ta et nytt bilde i etterkant!
Et termokamera kan fortelle oss mye om tilstanden til et elektrisk anlegg. Du ser termiske gradienter og med god opplæring og erfaring vil du lett kunne se både små og store feil veldig raskt. Det er dog et essensielt ekstra verktøy du bør ha med deg ut i felt og det er en strømtang med sann RMS. Da vil du kunne måle belastningen på anlegget og se det opp mot det termiske bildet for å avgjøre tilstanden på en god måte. Husk for øvrig at disse instrumentene også må kalibreres. Gjør gjerne dette samtidig som du kalibrerer kameraet. Både Fluke og FLIR har strømtenger og måleinstrumenter med Bluetooth for tilkobling til termokameraet ditt (pass på at kameraet støtter dette). Da får du opp målte verdier i displayet på kameraet, og verdiene følger bildefilen inn på PC slik at du raskt og enkelt kan dokumentere belastning. Annet tilbehør kan for eksempel være tape (for endring av emissivitet), smarttelefon for on-site overføring av bilder, notater og annet.
