Egensikkerhet er en vernestandard som brukes i miljøer med potensiell eksplosjonsfare.
Eksplosjonsfarligområde Egensikkerhet er en vernestandard som brukes i miljøer med potensiell eksplosjonsfare. Verktøy som er egensikre er konstruert slik at de ikke kan frigjøre nok energi, verken termisk eller elektrisk, til å kunne forårsake antennelse av brennbare materialer (gass, støv/partikler). Hva er “egensikkerhet”? Standarder for egensikkerhet gjelder for alt utstyr som kan skape en eller flere av en rekke definerte, potensielle eksplosjonsårsaker: • elektriske gnister • elektriske lysbuer • flammer • varme overflater • statisk elektrisitet • elektromagnetisk stråling • kjemiske reaksjoner • mekanisk støt • mekanisk friksjon • antennelse ved kompresjon • akustisk energi • ioniserende stråling Hvilke industrigrener er det utviklet egensikre produkter for? • petrokjemisk • oljeplattformer og raffinerier • farmasøytisk • bulkmaterialer (f.eks. korn) • gruvedrift • rørledninger • alle miljøer hvor det finnes eksplosive gasser Hva er ATEX? Den første standarden for egensikkerhet ble etablert av EU med direktivet 9/94/ EF, vanligvis kalt ATEX (“Atmosphères Explosibles”, fransk for eksplosive miljøer). Målet som er oppgitt i retningslinjene, er å hjelpe å sikre fri flyt av produkter innen EU” ved å “minimere bruken av sikkerhetssetninger, spesielt de som stammer fra avvikende tolkninger. ATEXreglene har eksistert som en frivillig standard siden 1. mars 1996. Reglene er obligatoriske fra og med 1. juli 2003 for elektrisk og elektronisk utstyr som selges i EU, til bruk i eksplosjonsfarlige miljøer. Fra og med denne datoen må alle produkter som selges for bruk i eksplosjonsfarlige miljøer, være ATEXsertifiserte, og være påført det karakteristiske symbolet.
