En berøringsfri kontroll som gir raske, sikre og nøyaktige målinger av objekter
Termografering kan forklares som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike komponentene. Termografering er måling av forskjeller i strålevarme fra et objekt, og utføres med et infrarødt kamera, eller termokamera som er sensitivt for infrarød stråling. Termokameraet omgjør infrarøde stråler til temperaturer, og tildeler hver temperatur en farge slik at man kan se temperaturforskjellene på overflater på samme måte som om man ser på et fotografi. Termografering kan da forklares som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike komponentene, og man kan derfor blant annet oppdage, lokalisere og avdekke temperaturforskjeller/ varmegang i elektriske anlegg. På denne måten er termografering med på å komplementere internkontrollsystemet i din bedrift, fordi man kan man oppdage varme og brannfarlige punkter på et tidlig tidspunkt, før det oppstår brann, ulykker eller havari/ driftsstans på utstyr. Termografering bidrar dermed til økt driftssikkerhet, og besparelser i form av lavere vedlikeholdsutgifter og færre uforutsette kostnader. Termografering kan benyttes til ulike oppgaver:
Termisk eller infrarød energi er lys som ikke er synlig for oss fordi bølgelengden er for lang til å bli oppdaget av det menneskelige øyet. Det er den delen av det elektromagnetiske spekteret som vi oppfatter som varme. Termokamera gir oss derfor muligheten til å se hva våre øyne ikke kan ved å produsere bilder av usynlig infrarød eller "varme" stråling. Det elektromagnetiske spekteret Vi er vant til å forholde oss til det vi kaller det visuelle spekteret, som er refleksjoner av lysbølger. Nå skal vi se på varmebølger og der kan ikke synet vårt hjelpe oss, vi må ta teknikken til hjelp. Felles for begge typene av bølger, er at de er en del av det elektromagnetiske spekteret. Naturlig eller skapte bølger av ulike størrelser, til ulike formål. Det eneste de har felles er hastigheten; 300 000 km/s Bølgelengden gis i 1000-dels millimeter; μm Det er ikke praktisk mulig å måle i hele området fra 0,7 μm til 1000 μm for de industrielle applikasjonene, men det er deler av spekteret som er hensiktsmessig å bruke. Særlig området mellom 3 μm og 5 μm sammen med området 8 μm og 14 μm. Vi kaller disse områdene kortbølge og langbølge. De nyere kameramodellene til vanlig industriell bruk har detektor som er sensitiv til termisk energi i 8 μm – 14 μm området. For høyere temperaturer er det velegnet å gå nedover i bølgelengde og vi beveger oss da inn i området vi kaller nær infrarød, som er fra 0,7 μm – 2,5 μm. Det finnes spesialmodeller som for eksempel kan måle fra 3 μm – 14 μm. Da gjerne over flere temperaturskalaer, hvor det nederste området i spekteret ikke starter før 4-500°C (modeller for ovnsinspeksjon) Egne modeller kan være filtrert til et spesielt område. Som for eksempel gassdeteksjon av SF6 gass Dette er en veldig farlig gass som brukes som isolasjon i elektriske høyspentbrytere. Denne gassen er ikke synlig i det visuelle spekteret, men i deler av det infrarøde.
IR bølger Så nå har vi definert hva slags bølger vi ser etter, men hvor er de og hva skyldes de? Alle objekter med en temperatur over det absolutte null-punkt (-273,15°C) har molekylær bevegelse. De utstråler termisk energi til omgivelsene, i alle retninger, fra det ytterste molekylære laget i overflaten. Trykk her for produkter i webshop>>
