Vannkraft er vannfallsenergi som er omgjort til nyttige formål som mekanisk arbeid eller elektrisitet. I dag brukes begrepet vannkraft mest om elektrisk energi som produseres fra vannfallsenergi i et vannkraftverk, men vannkraften har spilt en viktig rolle lenge før elektrisiteten ble oppdaget.
Historisk sett har vannfallsenergi vært den viktigste fornybare energikilden for produksjon av elektrisk energi. Den har røtter tilbake til antikken, da vannhjul ble brukt i Romerriket for å male korn. Senere spredte teknologien seg til større deler av Europa i middelalderen, og under den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet ga den nødvendig mekanisk energi til tekstil- og maskinindustrien.
Først på 1870-tallet begynte man å utnytte vannkraft til produksjon av elektrisk energi. Dette var et avgjørende skritt i vannkraftens historie. Mens enkel mekanisk utnyttelse av vannkraft krever at energien brukes i umiddelbar nærhet til vannfallet, muliggjorde elektrisiteten transport over store avstander via kraftledninger. Vannkraften kunne dermed stilles til disposisjon for nye brukergrupper uavhengig av deres geografiske plassering.
I dag er vannkraften en moden teknologi, men det finnes fortsatt et stort uutnyttet potensial. Produksjon av vannkraft er bærekraftig og fornybart, og det gir Norge en unik posisjon. Vi produserer mer vannkraft til strøm enn alle andre land i Europa, og nesten all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft